Hjelp til deg som er svaksynt

Ser du ikke godt nok med vanlige briller eller kontaktlinser?

Kanskje har du diagnosen svaksynt? Noen ganger er det ikke mulig for optikeren å finne en brillestyrke som gjør synet ditt skarpt. Heldigvis finnes det hjelpemidler som kan være til god nytte. Det er ingen "hokus-pokus", men optikeren din kan hjelpe med å finne ut hva som passer for deg og dine aktiviteter. 

Synshjelpemidler – har du bruk for det?

Du kan ha ulike grunner til å trenge synshjelpemidler:

  • Svaksyntoptikk er spesielt utviklet for deg med svekket synsevne. Det vanligste er at du har problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Noen sliter med innskrenket synsfelt. Det kan være ulike grunner til dette, men mange opplever det i forbindelse med at de har kompliserte synsfeil eller en øyesykdom.
  • Har du svekket kontrastsyn eller er unormalt lysømfintlig, kan du få hjelp av en filterbrille. Glassene i filterbrillen fjerner en del av lyset som virker forstyrrende for deg. Da får du bedre kontraster, og det blir lettere å se.
  • Mange eldre generelt synes de får god støtte av en leselupe/ et forstørrelsesglass. Luper finnes i mange varianter som brukes på forskjellige måter. De finnes også med ulik grad av forstørrelse. Du må prøve ut sammen med optikeren for å finne ut hva som er best for deg.
  • Har du et yrke som krever stor presisjon på nært hold, kan f.eks. en lupebrille være et smart arbeidsverktøy – selv om du ikke har svekket syn. Eksempler på yrker er gullsmeder, tannleger og kirurger.

Svaksyntoptikk letter hverdagen din

Med svaksyntoptikk mener man "hjelpemidler som gir optiske effekter som hjelper den synshemmede med å kunne utføre daglige oppgaver". Disse kan gi deg som er svaksynt en hverdag som er mindre hemmet av synsutfordringene dine, og de tilfører ofte et mer aktivt liv.

Du kan ha ulike typer hjelpemidler til ulike typer aktiviteter og oppgaver.

Optikeren hjelper deg med å finne den beste løsningen

Mulighetene er mange. Hvilken løsning som er best for deg, kan optikeren hjelpe til å finne ut av. Ofte er det optikeren som oppdager at du har en begynnende øyesykdom, og da henviser han deg videre til øyelege. Har du vært hos øyelege, og fått en øyediagnose, bør du ta med deg epikrisen din til optikeren. Da vet han hva som er utgangspunktet ditt, og hva du kan forvente å oppnå med synshjelpemidler. Optikeren vil også kartlegge hvilke synsbehov du har.

Det kan kreve øvelse for å mestre å bruke hjelpemidlene, så ikke gi opp hvis det er vanskelig. Du må kanskje begynne å bevege boka i stedet for å bevege øynene når du leser. Jo tidligere du kommer i gang, desto enklere er ofte tilvenningen. Det er lettere å venne seg til et hjelpemiddel når man er begynnende svaksynt, enn når man har kommet langt i prosessen.

Finn optiker som kan hjelpe deg her.

Men først: Husk god belysning!

God og hensiktsmessig belysning er alltid en forutsetning for best mulig syn! God belysning kan faktisk gi deg et mindre forstørrelsesbehov, og dermed en lengre og mer komfortabel leseavstand. Det kan også gi deg bedre kontraster. Sørg for å ha optimal belysning hjemme. Både generelt i huset - og spesielt der du sitter og leser eller jobber med oppgaver på nært hold. Det finnes også lamper som du kan ha med deg, og de kan fås i ulike lysstyrker.

Mange synshjelpemidler har også innebygget belysning.

Svaksynt dame som leser med lyslupe

Foto: MultiOptikk AS

Når du trenger noe mer enn bare godt lys

Hvis du fortsatt ser dårlig med vanlige briller og god belysning, trenger du forstørrende hjelpemidler. Dette er veldig vanlig når du er svaksynt.

Her må optikeren hjelpe deg med å finne den beste løsningen. Da vurderer optikeren både brillestyrken, synsskarpheten din og behovet ditt for forstørrelse.

Under finner du løsninger som kan være aktuelle for deg:

Sterke lesebriller

Kanskje spør du deg: Kan jeg ikke bare få vanlige, sterkere lesebriller? Og ja, sterkere lesebriller kan du få, men de bør spesialtilpasses.

Sterke lesebriller gir god forstørrelse – de fungerer som forstørrelsesglass. Det er slik at jo sterkere glass du har, desto nærmere må du holde det du skal se på for at det skal være skarpt. Når leseavstanden minker, må øynene også bevege seg mer innover mot nesen (konvergere). Veldig sterke briller kan derfor bli både upraktisk og ubehagelig for deg.

Derfor produseres sterke lesebriller gjerne med såkalte avlastningsprismer, som gjør at du får hjelp med konvergensen, og leseopplevelsen blir mer behagelig.

Blir styrken og forestørrelsesbehovet høyt, kan du bruke sterke lesebriller i kombinasjon med andre forstørrende hjelpemidler, slik at du kan øke leseavstanden din noe. Dette kan for eksempel være en visolett (en kule du legger ned på teksten, som forstørrer opp), en lupelampe, en iPad med forstørret bilde eller en lese-TV.

Luper og lupebriller

Luper er til bruk på nært hold. En lupe er et forstørrelsesglass. Du får luper i mange ulike forstørrelser og utforminger. Håndluper er den typen som blir aller mest brukt. Jo sterkere lupen er, desto mindre er glasset i den. Mange luper leveres med lys, noen også med ulike lystemperaturer (farger på lyset).

Optikeren kan montere luper inn i briller – dette kalles lupebriller og kan være ganske så praktisk. Du kan ha hendene fri, og konsentrere deg fullt om det du driver med.

Du får ulike typer luper til ulike typer aktiviteter. Enten du syr, pusler puslespill, skriver eller leser – det finnes et alternativ. Er du glad i å lese, kan det være lurt med et lesebrett/stativ i kombinasjon med en lupe. Det gir deg bedre ergonomiske forhold. Det finnes faktisk egne tannlegebriller med ulike lupevarianter.

Håndluper, visoletter, lupelamper, lommeluper, lupebriller, hodeluper, syluper… mulighetene er så mange! Optikeren gir deg god veiledning i hva som finnes og er egnet til dine favorittaktiviteter.

Svaksynt mann som leser med lupebrille på

Foto: MultiOptikk AS

Kikkerter og kikkertbriller

Kikkerter kan hjelpe deg å se på lengre avstand, i tillegg til på nært hold. De kan være frittstående, eller en de kan monteres i en brille – da har du en kikkertbrille.

Avstanden til det du skal se på, og hvor skarpt du skal se det, hjelper optikeren med å finne ut hvilken forstørrelse du trenger i kikkerten din. En kikkert kan brukes på ett eller begge øyne. Jo større forstørrelse kikkerten gir, desto mindre blir synsfeltet ditt. Bildet blir også mer påvirket av små bevegelser når forstørrelsen er stor. Det er derfor lurt å holde seg til lavest nødvendige forstørrelse til den oppgaven du skal bruke kikkerten til.

Kikkertbrillen kan inkludere din brillestyrke, og et eventuelt filter for å hindre spredning av lys.

Det kan lages systemer i en kikkertbrille, som gjør det mulig å bruke den på ulike avstander. For eksempel på TV- og leseavstand. Da kan en forstørrende linse settes utenpå kikkerten når du skal lese, eller den kan være fokuserbar. Siden kikkerten har en forstørrelse i seg selv, vil kikkertbrillen kunne gi en lengere leseavstand enn en sterk lesebrille.

Du kan også sette på en linse som gjør kikkerten om til bruk på enda lengre avstand. Det finnes typer du kan ha montert øverst på brillen, og flippe opp og ned etter ønske.

En håndholdt kikkert er kjekk når du trenger noe for å orientere deg, uten å måtte gå med brillemontert kikkert hele tiden – for eksempel se på rutetabellen på togstasjonen.

Svaksynt dame med kikkertbrille

Foto: MultiOptikk AS

Er synsfeltet ditt innskrenket?

Da hjelper det ikke med forstørrende hjelpemidler. Du trenger faktisk forminskelse. Tenk på det som å se igjennom en dørkikkert du har montert i døra di for å se hvem som ringer på. Et hjelpemiddel utformet som dette forminsker og kan gjøre at du ser lengre ut til siden.

Synsfeltutvidere

Synsfeltutvidere kan øke synsfeltet ditt, og kompensere for synsfeltbortfall.  De kan for eksempel monteres i en brille eller leveres som monokkel i snor, som du kan ha hengende rundt halsen eller har med i vesken. Brillestyrken din kan slipes inn, og noen kan leveres med filterfarger i tillegg. Du får bedre oversikt over miljøet rundt deg, for eksempel gata foran deg når du kommer rundt et gatehjørne. Det er noe begrenset hvem dette kan fungere for, så de må testes godt ut hos optikeren.

Det finnes håndholdte løsninger som kombinerer en kikkert og en synsfeltutvider. På den ene siden forstørrer de som en kikkert, på den andre øker de synsfeltet.

Er du lysømfintlig eller har svekket kontrastsyn?

Da gjelder det å redusere blendingen og øke kontrasten. Det kan gjøres ved å filtrere bort forstyrrende lys. Svaksynte har også ofte god nytte av filtre, gjerne integrert i de andre synshjelpemidlene sine.

 Filterbriller og kontaktlinser med filter

Medisinske filtre reduserer mengden blått lys, også kalt strølys, som kommer inn på øyet. De beskytter også mot skadelig UV-lys.

Filteret skal beskytte øyet ditt mot uønsket lys uten at glasset blir for mørkt. Mens en solbrille minker lysmengden generelt, tar filterbrillen altså bort spesielle deler av det synlige lyset. Optikeren kan tilpasse filtre for deg, gjerne i en filterbrille. Det finnes også filterkontaktlinser.

Optikeren tester ut ulike filter som settes utenpå brillestyrken din. Det er veldig individuelt hvilket filter som passer, så han har gjerne et prøvesett med ulike filterfarger til testing. Ulike lysforhold og situasjoner kan også kreve ulike filtre. Du kan sammenligne dem, og se om noen av dem hjelper deg med å se bedre.

Filtre kan også kombineres med polariserte og fargeskiftende glass.

Kan jeg kjøre bil med filterbriller?

Siden filterbriller hindrer en del av lyset i å treffe øyet, er det mange av dem som ikke er egnet til bruk i trafikken. De gir deg bedre kontraster, men tar også bort viktig informasjon. For eksempel kan oppfattelsen av trafikklys bli forstyrret. Det er viktig at du vet om din filterbrille kan brukes i trafikken før du setter deg bak rattet. Det finnes også egne filtre spesielt laget for kjøring, både i dagslys og i mørket.

Svaksynt mann med filterbrille

Foto: MultiOptikk AS

Hva dekker NAV?

Dersom du er svaksynt, kan du få dekket hjelpemidler av NAV Hjelpemiddelsentral. Du er svaksynt hvis du er klassifisert som dette i henhold til WHO`s kriterier. Da har du som regel problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Det finnes også andre kriterier som kan gi deg rett til hjelpemidler, blant annet redusert synsfelt, lysfølsomhet og nedsatt kontrastsyn.

For å søke om hjelpemidler, trenger optikeren alltid en epikrise og en diagnose fra en øyelege. Øyelegen må dokumentere at du har en varig synshemming, dvs. over to år. Optikeren må begrunne at hjelpemidlene er nødvendige.

Dersom det viser seg at du kommer inn i kategoriene som dekkes av NAV vil optikeren hjelpe deg med å forklare søknadsprosessen.