Synstest - hvorfor bør jeg sjekke synet mitt?

Godt syn er noe mange av oss tar som en selvfølge. Synsendring skjer ofte gradvis, og det er ikke sikkert du merker det før synet er ganske så svekket. 

Kanskje gjør du som mange andre, du tilpasser hverdagen til synet ditt. Er du en av dem som leser mindre eller har sluttet med en hobby som du har vært glad i? 

Forandringer i synet er den vanligste grunnen til at folk går til optikeren. Men visste du at det også finnes en annen grunn til at du bør oppsøke oss jevnlig? Vi undersøker øyehelsen din på hver eneste synsundersøkelse. Ukorrigerte synsfeil kan gi hodepine, plager med nakke og skuldre eller føre til at du går rundt og myser. Slike problemer kan ofte løses med briller eller kontaktlinser.

Når det gjelder øyehelsen din, så kan vi oppdage endringer tidlig. Dersom noe tilsier at du har en øyesykdom henviser vi deg videre til en øyelege for behandling. Trygt og godt, ikke sant? Optikeren er folkets første kontakt for bedre syn. Derfor er det like naturlig å gå jevnlig til optikeren som til tannlegen. Vi gjør alt vi kan for at du skal se så godt som mulig, så lenge som mulig.

Her får du mer informasjon om hva som skjer på en synsundersøkelse, og hvordan vi kan hjelpe deg.

Synstest - trinn for trinn

1. Innledende samtale

Synsundersøkelsen starter med at optikeren stiller deg spørsmål som er viktige for at undersøkelsen blir tilpasset deg, og for at resultatet skal bli best mulig. Det vil være spørsmål om synet ditt, brillen din, synsbehov på arbeid og i fritiden, forventninger, symptomer, og helserelaterte spørsmål. Optikeren er helsepersonell og har taushetsplikt.

Mann som har synstest hos optiker

2. Innledende undersøkelse

For å få en oversikt over synet og øyehelsen din vil optikeren ta en del målinger og undersøkelser. Det som sjekkes er blant annet:

  • Synsstyrke
    Hvor klart og skarpt du ser både uten briller og eventuelt med de gamle brillene dine
  • Samsyn
    Hvordan øynene dine samarbeider
  • Sidesyn
    Vi måler ytterkantene av synsfeltet. Innskrenket synsfelt kan være indikasjon på enkelte øyesykdommer, og da vil hele synsfeltet bli undersøkt nærmere. Det samme gjelder ved attest i forbindelsen med førerkort
  • Det ytre og indre øyet
    Ved undersøkelse av det ytre øyet ser man på øyelokk, tårefilm og hornhinne, samt iris, pupillen og linsen. Optikeren bruker da et spesielt mikroskop, kalt spaltelampe.

    Med det indre øyet mener man selve øyebunnen (fundus). Dvs. netthinnen i bakkant av øyet sett gjennom pupillen. Her ser man blant annet blodårer og nerver. For å undersøke øyebunnen kan man bruke ulike instrumenter, og mange bruker ofte å ta et netthinnebilde (fundusfoto). 

Helseundersøkelse av øynene gjør vi for å sjekke om øynene er friske. Hvis vi får mistanke om sykdom, som f. eksempel grå stær (katarakt), grønn stær (glaukom), diabetes, høyt blodtrykk, betennelser, eller sykdommer i netthinnen henviser vi deg videre til øyelege/lege.

Bør jeg ta en trykkmåling?

For personer over 40 år anbefaler vi å ta en trykkmåling. Forhøyet trykk, endringer i trykket eller forskjell i trykkmåling mellom høyre og venstre øye kan være indikasjon på øyesykdommen grønn stær (glaukom).

Det kan også for personer under 40 år være aktuelt å ta trykkmåling, da med bakgrunn i funn eller opplysninger fra den innledende samtalen.

3. Utmåling av brillestyrke

Først gjør optikeren en måling av styrken din med et instrument. Denne målingen gir et godt utgangspunkt for en mer nøyaktig måling. Nå skal du svare på noen spørsmål der du blir bedt om å sammenligne et bilde når du ser gjennom ulike glass og si hva som er best. Noen synes dette er vanskelig og er redd for å gjøre feil. Men – ta det helt med ro, optikeren vil dobbeltsjekke. Hvert øye måles først hver for seg, så sammen.

Dame som får målt synet med instrument for synstest

Ut fra dette vil optikeren finne din brillestyrke. Brillestyrken blir satt inn i en prøvebrille, og du får et inntrykk av hvor godt du vil se med brillen du velger.

Du får nå svar på om du har en synsfeil. Vanlige synsfeil er:

  • Nærsynt - ser dårlig på langt hold. Du kan oppleve å se bedre hvis du myser
  • Langsynt - ser dårligere på nært hold. Mange langsynte blir også slitne av å lese
  • Astigmatisme (skjeve hornhinner) – rette streker kan se skjeve ut og bildet kan flyte ut
  • Presbyopi (syn 40+) - fokuseringsevnen avtar og gir ulik styrke på avstand og nær. Det er særlig vanskelig å lese på nær. Du merker det mest på liten skrift, og i litt dårlig belysning. Du som er nærsynt, vil merke at du leser bedre når du tar av deg brillene

4. Konklusjon og oppsummering av synstesten

Som avslutning på synsundersøkelsen vil optikeren, sammen med deg, gå gjennom hva som er undersøkt og målt, og fortelle deg hva resultatet ble.

Optiker forklarer resultat av synstest til kvinnelig pasient

Du vil få forslag til aktuelle løsninger som:

  • Briller
  • Kontaktlinser
  • Synstrening
  • Synskirurgi
  • Gode råd
  • Eventuelt henvisning videre til annet helsepersonell som øyelege, lege eller andre

Alle resultater, funn og evt. bilder blir lagret i journalen din. Disse vil optikeren bruke som sammenligning ved senere undersøkelser.

Optikeren vil også foreslå å avtale tid for ny synsundersøkelse/kontroll, vanligvis etter mellom 1-3 år, men dette vil være individuelt utfra ditt syn og øyehelse.

Bestill time for synstest her.

Aktuelle spørsmål

Hva koster en synstest?

Du finner priser på butikkenes hjemmesider. Finn din lokale optiker

Hvor lang tid tar en synstest?

Den tar som oftest mellom 30-60 minutter. Lengst tid tar det som regel første gang du er hos optikeren.

Hva er forskjellen på synsundersøkelse og synstest?

Synsundersøkelse blir på folkemunne også kalt synstest eller synsprøve. Alt betegner egentlig det samme. Det er noen som kun tenker på måling av synsstyrken når de kaller det synstest. Derfor bør du spørre om du får sjekket både syn og øyehelse ved bestilling av time.

Gjør det vondt å sjekke synet?

Nei, det gjør ikke vondt å ta en synstest. Det kan være litt anstrengende, da du må svare på en del spørsmål.

I noen tilfeller bruker vi dråper for bedre å se inn i øyet. Det kan være litt ubehagelig, men kan være nødvendig for et pålitelig resultat.

Kan jeg sjekke synet ved sykdom eller forkjølelse?

Nei, du skal ikke ta en synsundersøkelse hvis du er syk/forkjølet. Det er spesielt viktig nå på grunn av koronasituasjonen. Vi følger Folkehelseinstituttet sine anbefalinger og har lagt om våre rutiner etter dette. Les mer om tiltakene vi gjør i forbindelse med korona.

Tilleggsundersøkelser

Noen ganger vil optikeren gjøre tilleggsundersøkelser på bakgrunn av informasjon som kommer frem i løpet av synstesten. Her er de vanligste:

- Utvidet synsfeltundersøkelse

For å få mer detaljer om hvordan synsfeltet fungerer kan man måle det ved å bruke et instrument, kalt et perimeter. Her vil du bli presentert for lysglimt av ulik styrke rundt om i synsfeltet når du holder hodet og øynene i ro. Dette blir registrert og man kan finne evt. områder i synsfeltet som har avvik. Avvik gir ulike mønster og kan skyldes skader eller sykdommer.

- Fargesynstest

Den mest brukte testen går ut på å se tall i et fargemønster. Hvis du leser feil tall eller ikke ser tallet kan du ha en fargesynsfeil. Ved ulike yrker kreves et normalt fargesyn, og det er greit å vite når skal søke utdanning. Det finnes mer avanserte tester for å fastslå mer eksakt fargesvakhet. Enkelte sykdommer kan også gi utslag på fargesynet.

På folkemunne er det mange som snakker om fargeblindhet. Det er svært få personer som er fargeblinde, som ikke klarer å skille farger i det hele tatt. Fargesvakhet derimot, er ikke så uvanlig. I Norge har 1 av 12 menn en rød/grøn fargesvakhet. Av kvinnene er det kun 1 av 200 som har den samme fargesvakheten. Les mer om fargesvakhet i denne artikkelen fra Universitetet i Sørøst-Norge.

- Samsyn og samsynsmåling

Øynene dine må samarbeide for å ha et godt syn. Hvis ikke begge øynene uanstrengt retter seg mot samme punkt, vil du fort bli sliten eller kunne se dobbelt. Er avviket for stort vil ikke øynene klare å samarbeide i det hele tatt. Du skjeler.

Optikeren måler hvor godt øynene samarbeider både når de ser på langt og kort hold. Det blir målt om du har avvik og om øyemusklene selv har kraft til å rette det opp. Det blir også målt hvor god fokuseringsevne du har. Linsen inne i øyet vil krumme seg mer når du ser på nært hold. Optikeren kan måle effekten av denne krumningen. Det at muskler og fokusering fungerer godt sammen gir et uanstrengt godt syn.

Hvis det skulle vise seg at øynene dine ikke samarbeider godt nok er det hjelp å få. Det kan være synstrening eller briller, men det kan også være henvisning til øyelege.

Barnas øyne er i utvikling og det er viktig at begge øyne får stimuli for å kunne se godt. Les mer om barns syn her.

- Tilpassing av kontaktlinser

Ved tilpassing av kontaktlinser undersøker optikeren nærmere, øyelokk, tårefilm og hornhinne. Optikeren tar også mål av hornhinnen. Du får da prøve linser som passer deg og ditt syn. Linsene skal sitte perfekt og du skal se godt.

Det vil bli gitt grundig praktisk opplæring i hvordan du skal sette inn og ta ut linsene, og hvordan du skal behandle dem. Her kan du se hvordan du setter inn og tar ut linser.

- Tørre øyne

Tørre øyne er å regne som en folkesykdom. Veldig mange mennesker er plaget av dette, men vet ikke selv at det er tørre øyne som er problemet. For hvem skulle tro at rennende øyne er et av de vanligste tegnene på tørre øyne? Dersom du er plaget av tørre øyne, er det oftest hjelp å få. Vi anbefaler at du begynner med å ta deg en tur til optikeren. Bestill time her.